Nå har jeg lest videre i boken min. Den er forsatt like spennende og tankefull.
Boka er skrevet fra Lia sin synsvinkel. Vi får vite alt det rare og absurde i hodet til Lia. Hun har gått gjennom masse, og gjennom hennes sykehusperiode har hun laget sterke meninger om hennes nærmeste.
PERSONSKILDRINGER
Hovedpersonen, Lia spiser nesten ingenting, hun er spinkel. Så spinkel at hun fryser selv om det er flere varmegrader.
"Jeg har på meg marineblå tights under et par flekkete, posete dongeribukser, en langarmet undertrøye, en genser med rund hals, en hettejakke jeg stjal i skapet til faren min, og ytterjakken."
Lia har alltid på seg lag på lag med kler. Forfatteren beskriver aldri hårfarge, øyenfarge, lengde eller klesstilen til Lia. Jeg syns hovedpersonen er vanskelig å analysere. Hun har en kul personlighet. Gir spydige kommentarer, men er kjærlig og snill med lillesøsteren, Emma. Lia har ett svært dårlig forhold til moren, men når hun skal overnatte hos henne for første gang på lenge skjer det noe. Lia dekker på bordet, lager muffins, koker te, alt for moren. Her får vi se en annen side av Lia, ikke bare den som kjefter på foreldrene.
Moren til Lia, doktor Chloe Marrigan er lege og er alltid opptatt. Hun er bekymret for Lia og har sendt henne på rehabilitering før. Moren er veldig ambisiøs;
"Når jeg var liten foret moren min meg med glassdrømmene sine, en skje av gangen. Yale. Princeton. Duke. Harvard."
Hun ønsker at Lia skal bli like bra utdannet som hun. Doktor Marrigan er alltid stresset. Lia synst det er trøttende når hun alltid må gjøre så stor ting ut av alt.
Far til Lia er en hardtjobbende mann. Han er alltid på møter. Han har lyst at Lia skal bli frisk, men gjør lite med det. Det er for det meste konen hans Jennifer som har ansvaret for Lia. Det er hun som måler vekten hennes og har orden på hva hun spiser.
Lillesøsteren hennes, Emma danser ballett, spiller fiolin, går på fotball ogspiser bare sundt. Jennifer ønsker alt bra for Emma, men Emma føler seg utkjørt. Lia er hennes redningsengel. Når hun kjører Emma til fortball trening stopper de alltid for å kjøpe is.
Cassie er Lias avdøde venninne. Hun er ikke så djupt beskrevet, men vi får vite at hun også slet med depresjon og spiseforstyrrelser. Lia og Cassi møtte hverandre når di var små og har vært venner siden, men rett før Cassies død ble de uvenner. Lia føler skyldfølelse i hennes død.
MILJØ
Doktor Marrigan (moren til Lia) bor i ei snobbete gate. Hun kjører en fin bil og har det alltid ryddig. Lia er derimot veldig uryddig av seg. Rommet hos faren er svært rotete. Det flyter klær overalt. Et par ganger i boken drar Lia ut til et motell i nærheten, det blir beskrevet som falleferdig og myglet. Motellet har nesten ingen besøkende. Lia føler det er noe rart og mystisk med motellet. Naturen og miljøet ellers blir ikke beskrevet. Forfatteren fokuserer mer på Lia og personene rundt henne. Boken har en god komposisjon som gjør den lett og lese.
