Vurdering og sluttkommentar

Vinterjenter er en fantastisk bok. Selv om den kanskje ikke snakker direkte til meg klarer jeg å sette meg skikkelig inn i handlingen. Jeg forsår hvordan Lia har det. Jeg liker Lias karakter, den er spenstig og artig. Denne boken var i den kategorien der jeg skulle ønske den var lenger. Vinterjenter er en trist og dyster bok med  tankevekkende og viktig budskap Måten forfatteren skriver på er annerledes og interessant. Hun bruker masse gjentakelse, som jeg er svært glad i. Det spesielle forholdet mellom Lia og stesøsteren hennes er kanskje det beste av alt i boken. Etter å ha sagt dette vil jeg påpeke at det gjerne kunne ha vært mer skildring, den blir litt tung å lese i lengden. 

kilde

Jeg fant definitivt en bok som passet for meg. Det gjorde at denne leseprosessen var fin. Jeg har klart å sette av tid til å sitte ned og lese, som var ekstremt avslappende. Håper på å få flere lignende oppgaver slik at ikke bloggen står helt stilt. 

Tema og budskap

Temaet

Teamet i boken er som sagt, spiseforstyrrelser og slanking. Man kan også si at den handler om vennskapen mellom to venninner, familieforhold, død, ulykkelighet og konsekvenser.

Vennskapen til Lia og Cassie handlet også for det meste om slanking. Her er ett eksempel fra teksten:

”Den første gangen jeg så Cassie spy, var i den hagen. Foreldrene hennes hadde fest i anledning Labour Day, den siste før skolen startet. (…) Hun brekte seg med en finger ned i halsen. Nesten alt hun hadde spist, lå utover torvstrøen..”

Budskapet

Jeg tror forfatteren vil med denne boken få fram hvordan spiseforstyrrelser og plager i livet kan utvikle seg. I flere deler av boken er Lia nærme døden. Vi får et sterkt inntrykk av kor forferdelig spiseforstyrrelser virkelig er.                                                                                                                     Boken er sterkt preget over forholdet mellom Lia og moren hennes. Forfatter vil vise oss unge lesere at foreldrene våre vil bare det best for oss. Selv om det ikke virker som om det er det beste. Eksempel fra teksten:

”Ok, hør her. Faren min har kastet meg ut og reglene til moren min er vanvittige. Hun tvinger meg til å tisse i en plastkopp hver gang jeg går på do så hun kan måle det. Hun er besatt av kroppen min. Har alltid vært det. Tvang meg til å spise tofu da jeg var liten i stedet for vanlig babymat.”                       

Heile boka er ganske overdreven. Lia er sjukere enn de fleste med spiseforstyrrelser, moren er veldig ordentlig og opptatt av livet til sin datter. Faren er alltid på foretningsreise og bryr seg lite. Jeg trur forfatteren bruker dette verkemiddelet for å bedre få fram budskapet om ungdommer og voksne

kilde

PERSON- OG MILJØSKILDRINGER

Nå har jeg lest videre i boken min. Den er forsatt like spennende og tankefull.

Boka er skrevet fra Lia sin synsvinkel. Vi får vite alt det rare og absurde i hodet til Lia. Hun har gått gjennom masse, og gjennom hennes sykehusperiode har hun laget sterke meninger om hennes nærmeste. 

PERSONSKILDRINGER

Hovedpersonen, Lia spiser nesten ingenting, hun er spinkel. Så spinkel at hun fryser selv om det er flere varmegrader.

"Jeg har på meg marineblå tights under et par flekkete, posete dongeribukser, en langarmet undertrøye, en genser med rund hals, en hettejakke jeg stjal i skapet til faren min, og ytterjakken." 

Lia har alltid på seg lag på lag med kler. Forfatteren beskriver aldri hårfarge, øyenfarge, lengde eller klesstilen til Lia. Jeg syns hovedpersonen er vanskelig å analysere. Hun har en kul personlighet. Gir spydige kommentarer, men er kjærlig og snill med lillesøsteren, Emma. Lia har ett svært dårlig forhold til moren, men når hun skal overnatte hos henne for første gang på lenge skjer det noe. Lia dekker på bordet, lager muffins, koker te, alt for moren. Her får vi se en annen side av Lia, ikke bare den som kjefter på foreldrene.

Moren til Lia, doktor Chloe Marrigan er lege og er alltid opptatt. Hun er bekymret for Lia og har sendt henne på rehabilitering før. Moren er veldig ambisiøs; 

"Når jeg var liten foret moren min meg med glassdrømmene sine, en skje av gangen. Yale. Princeton. Duke. Harvard." 

Hun ønsker at Lia skal bli like bra utdannet som hun. Doktor Marrigan er alltid stresset. Lia synst det er trøttende når hun alltid må gjøre så stor ting ut av alt.

Far til Lia er en hardtjobbende mann. Han er alltid på møter. Han har lyst at Lia skal bli frisk, men gjør lite med det. Det er for det meste konen hans Jennifer som har ansvaret for Lia. Det er hun som måler vekten hennes og har orden på hva hun spiser. 

Lillesøsteren hennes, Emma danser ballett, spiller fiolin, går på fotball ogspiser bare sundt. Jennifer ønsker alt bra for Emma, men Emma føler seg utkjørt. Lia er hennes redningsengel. Når hun kjører Emma til fortball trening stopper de alltid for å kjøpe is. 

Cassie er Lias avdøde venninne. Hun er ikke så djupt beskrevet, men vi får vite at hun også slet med depresjon og spiseforstyrrelser. Lia og Cassi møtte hverandre når di var små og har vært venner siden, men rett før Cassies død ble de uvenner. Lia føler skyldfølelse i hennes død. 

MILJØ

Doktor Marrigan (moren til Lia) bor i ei snobbete gate. Hun kjører en fin bil og har det alltid ryddig. Lia er derimot veldig uryddig av seg. Rommet hos faren er svært rotete. Det flyter klær overalt. Et par ganger i boken drar Lia ut til et motell i nærheten, det blir beskrevet som falleferdig og myglet. Motellet har nesten ingen besøkende. Lia føler det er noe rart og mystisk med motellet. Naturen og miljøet ellers blir ikke beskrevet. Forfatteren fokuserer mer på Lia og personene rundt henne. Boken har en god komposisjon som gjør den lett og lese.

Cover

   Foto/privat

01.11.10 ”9-23"

Kongen befalte at hun skulle få sove i fred til timen kom hvor hun igjen skulle våkne.

- Charles Perrault, Tornerose

   

Vinterjenter begynner med at vi får vite at Lia’s venninne er død. Sitatet: Lik funnet alene på motell rom blir gjentatt om igjen og om igjen (interessant virkemiddel.) Lia sliter med spiseforstyrrelser, hun teller kalorier og spiser lite. Vi får ett møte stemoren Jennifer og stesøsteren Emma. Faren hennes er på foretningsreise, som vanlig.

For en stund siden var Lia og den avdøde venninnen i en bilulykke, Lia får skylden og hun føler seg usynlig og svak. Jentene er inne i en periode der de overser hverandre og de snakker ikke sammen.

Gleder meg til å lese videre

VINTERJENTER - LAURIE HALSE ANDERSON

Nå var det på tide å finne seg en bok, sette seg i godstolen (de hare stolene på skolen), drikke te (vann fra automaten) og nyte livet. Jeg er kresen på bøker. Den må være vakker, trist, spennende, morsom og inspirerende på samme tid. Så fant jeg den perfekte bok, på Kristine Graneng sin blogg. Det er en trist og dyster bok om spiseforstyrrelser. Håper den får meg til å tenke.

"Død jente ute og går, sier guttene i gangene. Fortell oss hemmeligheten din, hvisker jentene fra den ene dobåsen til den andre. Jeg er den jenta. Jeg er tomrommet mellom lårene mine som slipper dagslyset igjennom. Jeg er knoklene de ønsker seg, surret fast til en porselensramme." -Sitat fra boken Vinterjenter av Laurie halse anderson