Vurdering og sluttkommentar

Vinterjenter er en fantastisk bok. Selv om den kanskje ikke snakker direkte til meg klarer jeg å sette meg skikkelig inn i handlingen. Jeg forsår hvordan Lia har det. Jeg liker Lias karakter, den er spenstig og artig. Denne boken var i den kategorien der jeg skulle ønske den var lenger. Vinterjenter er en trist og dyster bok med  tankevekkende og viktig budskap Måten forfatteren skriver på er annerledes og interessant. Hun bruker masse gjentakelse, som jeg er svært glad i. Det spesielle forholdet mellom Lia og stesøsteren hennes er kanskje det beste av alt i boken. Etter å ha sagt dette vil jeg påpeke at det gjerne kunne ha vært mer skildring, den blir litt tung å lese i lengden. 

kilde

Jeg fant definitivt en bok som passet for meg. Det gjorde at denne leseprosessen var fin. Jeg har klart å sette av tid til å sitte ned og lese, som var ekstremt avslappende. Håper på å få flere lignende oppgaver slik at ikke bloggen står helt stilt. 

Tema og budskap

Temaet

Teamet i boken er som sagt, spiseforstyrrelser og slanking. Man kan også si at den handler om vennskapen mellom to venninner, familieforhold, død, ulykkelighet og konsekvenser.

Vennskapen til Lia og Cassie handlet også for det meste om slanking. Her er ett eksempel fra teksten:

”Den første gangen jeg så Cassie spy, var i den hagen. Foreldrene hennes hadde fest i anledning Labour Day, den siste før skolen startet. (…) Hun brekte seg med en finger ned i halsen. Nesten alt hun hadde spist, lå utover torvstrøen..”

Budskapet

Jeg tror forfatteren vil med denne boken få fram hvordan spiseforstyrrelser og plager i livet kan utvikle seg. I flere deler av boken er Lia nærme døden. Vi får et sterkt inntrykk av kor forferdelig spiseforstyrrelser virkelig er.                                                                                                                     Boken er sterkt preget over forholdet mellom Lia og moren hennes. Forfatter vil vise oss unge lesere at foreldrene våre vil bare det best for oss. Selv om det ikke virker som om det er det beste. Eksempel fra teksten:

”Ok, hør her. Faren min har kastet meg ut og reglene til moren min er vanvittige. Hun tvinger meg til å tisse i en plastkopp hver gang jeg går på do så hun kan måle det. Hun er besatt av kroppen min. Har alltid vært det. Tvang meg til å spise tofu da jeg var liten i stedet for vanlig babymat.”                       

Heile boka er ganske overdreven. Lia er sjukere enn de fleste med spiseforstyrrelser, moren er veldig ordentlig og opptatt av livet til sin datter. Faren er alltid på foretningsreise og bryr seg lite. Jeg trur forfatteren bruker dette verkemiddelet for å bedre få fram budskapet om ungdommer og voksne

kilde